En ølbryggers ord og uttrykk

thumb_84795_default_generic_content_gallery1

 

 

Jeg har etterhvert blitt en ivrig og lidenskapelig hjemmebrygger. Jeg leser litteratur, andre blogger, forum, sender spørsmål til andre hjemmebryggere osv……
Det er himla mange forskjellige ord som blir brukt i sammenheng med brygging, og jeg bruker de flittig. Av en eller annen grunn kommer jeg alltid innom temaet ølbrygging når jeg treffer på venner og bekjente. Aner ikke hvorfor alle skal prate om øl og brygging hele tiden 😀
En ting jeg har tenkt på en del ganger er om alle de jeg prater med egentlig forstår alt jeg prater om!
Forstår de hva jeg mener når jeg prater om fermenteringstemperatur og hvordan det påvirker smaken?
Forstår de hva mesking, karbonering og gravity er…..?
Fant derfor ut at jeg ville oppklare den frustrasjonen og forvirringen dere som IKKE brygger øl må føle når dere prater med en hjemmebrygger.

Her får dere forklaringer på ordene som ofte blir brukt av en lidenskapelig hjemmebrygger. Ordene er satt opp sånn noenlunde i rekkefølge ihht bryggeprosessen. Har tatt med noen kjente ord med forklaringer og.

  • Malt
    • Korn som har gjennomgått en prosess for å bli malt. Først blir kornet lagret, når kornet begynner å spire blir det tørket og varmebehandlet til alle mulige slags varianter fra lys pilsmalt til brent svart malt. Malten knuses i en mølle eller kvern før den brukes. Malten tilfører vørteren sukker, smak og farge, og er 1 av 4 ingredienser som må til for å brygge øl.
  • Humle
    • Humle er en plante som har blomster som ligner på grønne kongler. Humlen tilfører bitterhet og mange forskjellige smaker, og er motvekten til malten som gir sødme. Humle kan gi smak og aroma som minner om jord, gress, urter, sitrusfrukter, ananas, mango…….osv
  •  Gjær
    • Man må ha gjær for å brygge øl. I gamle dager brukte de ikke gjær (de visste ihvertfall ikke at de gjorde det), men ølet ble som regel «infisert» av villgjær som gjorde at det ble øl. Dette gamle ølet er hva vi i dag kaller surøl. Men en luring fant ut at det var en type gjær som virkelig lagde godt øl, som vi bruker den dag i dag. Gjær til øl fåes i mange varianter som gir sin egen karakter til ølet. Gjæren spiser opp sukkeret fra malten og lager forskjellige avfallstoffer som gir smak, alkohol og kullsyre.
  •  Mesking
    • For å klare å trekke ut sukkerstoffene i malten, må vi kjøre en prosess som heter mesking. Kort fortalt så er det som å ta varmt vann i en kopp, og slenge en pose te oppi. Da trekker man ut smak og farge fra teposen. Samme gjøres med malten, man har det i et maltrør, meskekar, meskepose…. og lar malten trekke i varmt vann. Meskeprosessen trekker ut sukker, farge og smak av malten. Skal ikke gå inn på detaljer i dette innlegget, det får komme en annen gang.
  • Vørter
    • Etter mesking har man en væske som er full av sukkerstoffer, smak og farge fra malten. Etter mesking skal vørteren kokes, og under kok tilsettes humle for å balansere sødmen fra malten. Er et ordtak som sier «Bryggmesteren lager vørter, gjæren lager øl!»
  • Gravity
    • For å finne ut hvor mye sukker man har fått ut av malten, kan man måle vørteren med et enkelt måleinstrument. Man måler tettheten på væsken, jo mer sukker i vørteren jo tettere/tyngre er væsken og høyere vil instrumentet flyte. Man måler vørteren etter kok og leser av OG (Original Gravity). Man kontrollmåler SG (Specific Gravity) underveis, og måler FG (Finish Gravity) til slutt. Ut ifra OG og FG kan man beregne hvor mye sukker gjæren har spist, og ut ifra det beregne alkoholstyrken på det ferdige ølet.
  •  Fermentering
    • Selve gjæringprosessen, der vørter blir til øl. Kan også kalles gjæring, men det høres ikke like kult ut. Temperaturen har mye å si for fermenteringen. Lagergjær skal fermenteres på lav temperatur gjerne 12 grader og ned, mens alegjær skal fermenteres på høyere temp, typisk 16 grader og oppover.
  •  Karbonering
    • Når ølet er ferdig gjæret, så er det på tide å flaske ølet. Ølet man tapper er ikke filtrert og inneholder rester av gjær og gjerne humle, og når man flasker tilsetter man litt sukker. Dette sukkeret begynner gjæren å spise og lager enda litt mer alkohol og kullsyre. Så lenge flasken er tett blir kullsyren tatt opp av ølet, og man ender opp med et sprudlende resultat. Finnes ikke bedre lyd enn lyden som kommer når man åpner den første ølen for å sjekke om det er ferdig karbonert…….pffftttt 😀
  • Sedimenter
    • Siden ølet er ufiltrert, så vil det være partikler av gjær, protein og humle på flasken. Disse partiklene vil falle til bunnen av flasken når flasken får stå. Noen liker å få med litt av sedimentene, spesielt på hveteøl, mens andre helst vil la være å få dette med i glasset. Ved kraftige brygg der det er brukt store mengder humle, kan det kanskje føles litt ekkelt å få masse humlesedimenter med i glasset og videre i munnen. Derfor kan det være greit å la den siste slanten få være igjen i flasken.

 

Sånn…..da er det bare å begynne å brygge, SKÅL!!

 

brew_prozzes

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *